YIT har nå gjennomført samarbeidsforhandlingene og starter forberedelsene til å avvikle virksomheten i Norge
Hva skjer på en byggeplass før et bygg begynner å reise seg? Fundamentering er ofte det mest undervurderte elementet i all konstruksjon – uten fundamentering ville alle våre bygninger tippet over.
«Uten et solid fundament vil ingen bygninger bli stående. Det er grunnen til at YITs ingeniører legger ut på ‘en reise til jordens mantel’ før hvert byggeprosjekt», sier Robert Pletten, prosjektleder fundamentering hos YIT Infra Norge.
Arbeid som er utført av Roberts team er nesten aldri synlig for det blotte øyet. Når et bygg begynner å ta sin synlige form og stiger opp fra bakken, har fundamenteringsteamet allerede gjort sin magi. Dette arbeidet er imidlertid ekstremt viktig.
Det kreves en ekspert for å bygge et fundament
I fundamentering legges alt som skal til for å gjøre et bygg stabilt. Det omfatter alt fra steinbrudd til groper og frem til det øyeblikket bygningsstrukturen begynner å stige opp fra bakken. Moderne fundamenteringsteknikker og jordarbeid krever solid kompetanse. Når det gjelder fundamentering er det viktigste å estimere hvor godt jorden vil støtte massen og trykket til bygninger over seg.
I gamle dager var det å lage et fundament basert på visuell tilnærming og praksis. Hvis en eiendom så ut som den ikke ville ha påløp av vann eller synke under støvelen, var den solid nok for en bygning. Da ble grunnmuren lagt og bygningsarbeidet påbegynt, men den type konstruksjon lar seg ikke gjøre nå til dags.
«Avhengig av jordens kvalitet og type bygging som skal foregå på jordens overflate er det mange forskjellige måter å stabilisere underlaget på», sier Robert.
Massestabilisering er et alternativt til det å fjerne myke masser. Dersom jorden er uegnet som underlag, kan det å stabilisere jordmassen være kostnadseffektivt i forhold til å grave og fjerne jorden. Ved hjelp av spesialutstyr blandes myke materialer (jord og leire) sammen med et bindemiddel for å skape en stabil overflate. Ofte er det en kombinasjon av stålkjernepeler og KS-peling når vi utfører massestabilisering.
KS-peling (kalksement) brukes for å stabilisere grunnforhold hvor leire er innblandet. Massestabilisering av leire og kvikkleirer foregår med å blande inn brent kalk og sement i leiren ved hjelpen av en stor visp. Vi blander kun inn tørrstoff for å stabilisere leiren og bruker ikke noe vann i prosessen. Normal fordeling ved KS-peling er 50/50, men kan gå opp til 75 % kalk og 25 % sement.
Jetpel brukes for å bygge støtte- og vanntette vegger, for å reparere peler under eldre grunnarbeider eller for andre typer forsterkninger. Jetpeler regnes som en permanent konstruksjon og består av grout (sement og vann) som blandes med stedlige masser for å danne en sylinder av geobetong.
Stadig tettere byer og skiftende jord er noen av utfordringene
Høyhus og bygging i nærheten av vann er eksempler på prosjekter som kan være utfordrende for fundamenteringsarbeiderne. Stadig tettere byer gjør at konstruksjonen må gå dypere etter hvert som flere underjordiske plasser bygges – og grunnleggende bygningsfundamenter må vurderes i hver prosess. På grunn av påvirkning fra vann og andre naturkrefter gjennomgår jorden endringer over tid, så fundamenteringsarbeidet må være nøye utført for å holde seg stabilt.
Desto tidligere YITs fundamenteringsteam kommer inn på banen og kan dele sin erfaring og kunnskap med prosjekts planleggere, desto mindre sannsynlighet vil det være for ubehagelige overraskelser underveis.
Det er den overraskende naturen som gjør fundamenteringsarbeidet så spennende. En arkeologs holdning og innovative ideer kreves i jobben da forholdene i bakken kan endres drastisk i løpet av noen få kvadratmeter. Fundamenteringsingeniør anbefales for håpefulle konstruksjonsstudenter som en levedyktig og spennende karrierevei.
Omfattende prosjekter krever erfaring og kompetanse
Fundamenteringsingeniører må være til stede på nesten alle byggeprosjekter på jorden.
«Fly er de eneste strukturene som ikke har noe med fundamentering å gjøre», ler Robert.
Kongegården i Halden er et verneverdig og historisk bygg. Bygning sto ferdig i 1820, men har de siste årene fått større setningsskader. YIT Infra Norge brukte for første gang i Norge jetpeling for å sikre bygget. Riggen som ble brukt i prosjektet kom inn en 70 cm bred dør og kunne jobbe med en takhøyde på under 2 meter. De gamle fundamentene ble erodert bort, og vi brukte ca. 90 peler som gikk 6-7 meter under grunnen for å stabilisere huset skikkelig for fremtiden. Pelene var en blanding av 50/50 sement og vann som ble spylt ut gjennom en dyse under høytrykk. Leire, stein og annet i grunnen blandet seg med sementen og pelene ble herdet.
«Kvikkleire-temmeren YIT» lyder overskrift fra Anlegg & Transports nyhetsartikkel etter YITs fundamenteringsteam var ferdig med sin del av stabiliseringsarbeidet av kvikkeleireraset som gikk i Nittedal september 2019. Prosjektet ble avsluttet i god tid før hva som var antatt, og YIT hadde på de to drøye månedene prosjektet varte stabilisert et par mål. Stabiliseringsblandingen som ble benyttet besto av 75 % brent kalk og 25 % sement og ble sprøytet inn i 60 cm store borehull som strakk seg 9 meter ned i bakken. Totalt var det avtegnet 2448 borehull i ribbemønsteret.
Et stort selskap med en lang historie kan tilby eksperter og maskiner til alle salgs behov. Utvalget av prosjekter er stort og kunnskapen vil derfor ikke bli glemt, men stadig påfylt etter hvert som nye og krevende prosjekter blir påbegynt.
«YIT er stedet hvor vi holder oss på topp, selv om vi jobber med fundamentering.»
Jetpel
Massestabilisering
Kongegården i Halden
Kvikkleire-temmeren YIT
