YIT har nå gjennomført samarbeidsforhandlingene og starter forberedelsene til å avvikle virksomheten i Norge
YIT Norge er godt i gang med sitt første fundameteringsprosjekt der det benyttes jetpeling. Under Kongegården i Halden blir gamle trepeler og ustabil masse byttet ut med jetpeler som går sju meter ned i bakken.
Kongegården er et godt eksempel på hvilke muligheter denne metoden gir, forteller Lars Eirik Vik, prosjektansvarlig i YIT (tidligere Lemminkäinen) Norge. – Selv mens arbeidet utføres benyttes huset som bolig og forretning. Beboerne er meget positivt overrasket over det lave støynivået, sier Vik.
En historisk perle
Kongegården ble påbegynt etter bybrannen i 1817, og sto ferdig i 1820. Den gangen var huset bolig for handelsmann Mads Wiel, og er også kjent som Wielgården. Huset er bygget på tømmerflåter som var den vanligste fundamenteringen i områder med ustabile grunnforhold. Huset har stått i snart 200 år, men de siste årene har elva og trafikken rundt gitt huset stadig større setningsskader.
Huset er fredet, og det er et samarbeid mellom stat, fylke, kommune og gårdeier som har satt i gang arbeidet med å sikre bygget.
Unik metode
Omfundamentering med jetpeler av geobetong, som er metoden YIT benytter på Kongegården, er ikke veldig alminnelig i Norge. Lars Eirik Vik er sikker på at dette bare er begynnelsen. – Det unike med denne metoden er at vi trenger veldig lite plass for å gjøre stort arbeid. I dette prosjektet benytter vi en rigg som vi kan få inn gjennom en dør som er 70 cm bred, og kan jobbe på steder der takhøyden er godt under 2 meter. Vi kan jobbe nesten hvor som helst med denne riggen, forteller han.
Selve metoden består i å borre seg ned i grunnen, og erodere bort de gamle fundamentene, treflis og annet som befinner seg i bakken under bygget. Hullet fylles med en 50/50 blanding av vann og sement som spyles ut gjennom en dyse under høyt trykk. Leire, stein og annet i grunnen blander seg med sementen, og pelene herder slik. Pelene går ned til ca 6-7 meter under bakkenivå, og har en diameter på 2,2 meter i bunn og 1,8 meter i toppen. 80-90 cm av pelen ligger da under grunnmuren på huset og bærer vekten av dette. Under Kongegården skal det totalt etableres ca 90 slike peler.
Flinke folk og trygg jobb
Jobben ledes av Lars Eirik Vik og Bjørn Vidar Isaksen, men mannskapene er estisk og finsk personell som er ansatt i Norge på norske betingelser for denne jobben. Alt mannskap er hentet fra YIT sine søsterselskaper. – Estlenderne har mange år med erfaring fra slike jobber, og utfører arbeidet svært profesjonelt. Alle snakker godt engelsk, så vi har ingen kommunikasjonsutfordringer, forteller Vik. Han har også opplevd som sjef å bli irettesatt for brudd på HMS-bestemmelsene. – Jeg hadde tatt en telefon, og kom inn i anleggsområdet uten briller på. Da ble jeg stanset av en av våre estiske kolleger, som minnet meg på å bruke briller. Slikt setter jeg veldig stor pris på, fordi det viser at vi har kolleger som setter egen og andre sikkerhet foran alt, og at de tør å si fra når noe er galt. Det er god HMS-kultur, sier Lars-Eirik Vik.
Det er få miljøutfordringer med prosjektet, men Vik forteller at de jobber systematisk for å sikre minst mulig avtrykk. – Tista som renner rett forbi her er en lakseelv, og skal behandles med respekt. Vi har hengt opp siltgardin langs hele kaifronten og elvebredden, for å gjøre det vi kan for å forhindre at masser renner ut i elva. Vi benytter ingen kjemikalier i arbeidet, men vi vil heller være føre var og sikre oss mot alle eventualiteter, sier Vik. Alt av slam blir avsilt og fraktet til deponi.
Kan følge stedets historie
Når arbeiderne kjører vann ned, sju meter under bakken og med 400 bar trykk, kommer byens historie til syne på en egen måte. De øverste meterne viser dette godt. – Det kommer selvsagt store mengder treflis, både fra skogbgruksperioden og fra de gamle fundamentene. De største pelene som er kommet hele opp er to meter lange og har en diameter på 30 cm, spisset og slått ned med håndkraft for 200 år siden. Men ikke minst kan vi se bybrannen tydelig. Kollegene våre har knapt sett så mye aske i grunnen tidligere.
YIT Norge samarbeider med Høyskolen i Østfold og deres laboratorium i Fredrikstad for å kvalitetssikre pelene. – Disse betongpelene blir jo mye sterkere enn de gamle, men det er hva som ligger i bakken som avgjør hvor harde de blir. Vi er spente på å få tilbakemeldinger på de første prøvene vi har tatt ut, siden disse avgjør hvor mange peler som skal settes, og hvordan vi skal blande dem, sier Vik.
Skånsomt og solid
Når riggen borrer seg nedover, og det sprutes væske med 400 bar i bakken kjennes det godt både innenfor og utenfor. Men sammenlignet med andre metoder er denne skånsom også med tanke på støy og rystelser. – I toppetasjen bør det folk, og det drives noe næringsvirksomhet i bygget. Deres tilbakemelding er at det er mindre støy enn de hadde ventet, selv om de selvsagt merker at dette foregår. For anleggsarbeidet er det selvsagt litt arbeid å følge folk trygt inn og ut, og hjelpe dem med praktiske ting slik at det ikke går ut over sikkerheten. Men det er jo også hyggelig, forteller Vik.
Arbeidet med Kongegården er det første prosjektet YIT Norge gjennomfører med denne teknologien, men Vik er sikker på at det ikke blir det siste. – Denne metoden kan benyttes på nesten alle steder der det trengs å forsterke fundamenteringen. Vi har mye ustabile masser i Norge, og mange bygg som sliter med bevegelser i fundamentet. Det kan vi fikse raskt og uten å skade bygningene i prosessen. Markedet vil nok øke i Norge også, spesielt ettersom vi stadig bygger på gamle bygg og fortetter i sentrumsnære strøk, avslutter Lars-Eirik Vik, prosjektleder i YIT Norge.
