9 spørsmål om bergteknikk

1. Hva betyr sikring ved bergarbeid? Hvordan blir det gjort i praksis (utstyr, materialer o.l.)?

Sikring ved bergarbeid refererer til den mekaniske forsterkningen av berget ved å binde løse steinblokker sammen for å danne en jevn, sterk struktur. De typiske sikringsmetodene for bergarbeid inkluderer bergbolter og sprøytebetong.

Det er forskjellige typer bergbolter, men de settes alle i et bor og bores inn i fjellet og festet enten mekanisk, ved at bolten strammes ved hjelp av et punktanker, skive og mutter, eller ved at det festes med betong eller harpiks. Vanligvis er bergbolter 3–5 m lange og 25–32 mm tykke. Installasjonsborene kan bores ved hjelp av det samme utstyret som brukes til hullboring (en jumboborerigg eller borerigg), en egen jumboborerigg for å bore bolthull eller, i sjakter eller andre trange steder, også manuelt. Boltene installeres enten manuelt eller ved bruk av utstyret for jumboborerigger.

Bergoverflaten sprøytes med sprøytebetongutstyr – i praksis en betongpumpe og slanger – hvor massen transporteres fra betongstasjonen og sprøytes på fjelloverflaten via en radiell dyse. Ofte blandes små stålfibre i sprøytebetongen for å gjøre strukturen sterkere. I noen spesielle tilfeller kan også plastfiber brukes. En stålnetting kan installeres mellom lagene av sprøytebetong for å gi ytterligere styrke.

Berget blir også forseglet ved innsprøyting, det vil si ved å bore hull i berget og bruke trykk for å sprøyte inn vanligvis betongbasert tetningsmateriale i det.

2. Er sysselsettingen god innenfor bergteknikk?

Antallet utdannede bergingeniører er begrenset, så sysselsettingsgraden er høy.

3. Hva slags jobber finnes det innenfor bergteknikk?

På et typisk underjordisk anlegg benyttes det minimum personell som jobber med boring, sprengning og tetning – dvs. operatører av sprøytebetongutstyr og bolteutstyr. For å håndtere løst knust fjell, er det i tillegg gravemaskinførere og sjåfører samt en person som sørger for å rydde bergoverflaten. Fordi det kreves mange store maskiner i dette arbeidet, inkluderer anleggsplassen som regel også en mekaniker for å vedlikeholde og reparere maskinene.  I tillegg er det også nødvendig med en måltekniker innen bergteknikk.

I tillegg kreves det at anleggsplassen har formenn, anleggsingeniører og en leder for anleggsplassen, som alle har oppgaver som avhenger av omfanget og typen anleggsplass.

4. Hvordan blir brannsikkerhet og evakuering ivaretatt under jorden?

Det rettes spesiell oppmerksomhet mot brannsikkerhet under jorden fordi en brann i et tunnelrom alltid er en stor risiko. Alle maskiner som brukes under jorden, inkludert personbiler, er utstyrt med et brannslukningsapparat for nødslukking. Mange store maskiner er også utstyrt med et automatiske slukkeanlegg eller anlegg som kan startes manuelt fra maskinrommet. Varmt arbeid, for eksempel bruk av vinkelsliper eller sveiseapparat, utføres bare av personer som er sertifisert for dette og som også har en spesifikk tillatelse til å utføre varmt arbeid på den aktuelle anleggsplassen. Dette arbeidet blir kun utført i henhold til en egen plan. Det blir alltid utarbeidet en evakuerings- og redningsplan for anleggsplassen, og det utføres også ulike øvelser. Ved store anleggsplasser hvor det jobbes over lang tid, er det også mulig å ta med redningscontainere inn i tunnelen, der personellet kan søke ly hvis utgangsveiene er sperret. Ansatte som jobber i underjordiske gruver har også et personlig redningsapparat, enten på seg eller i et kjøretøy. Enheten er en slags oksygenmaske som kan brukes når du forflytter deg til et tilfluktssted eller utenfor.

5. Har noen blitt sperret inne i et underjordisk anlegg noen gang?

Jordras i tunneler er vanligvis sjeldne rundt om i verden, og i Skandinavia forekommer de ekstremt sjelden. YIT har ikke kjennskap til noen slike hendelser.

6. Jeg har ofte lurt på at når en betongvegg støpes i en tunnel gravd ut i fjell, hvordan klarer man å støpe den helt opp, siden man vil støte på stein der oppe?

Formen er laget i henhold til bergets form og blir forseglet rundt kantene. Det kan installeres rør på toppen av formen og andre steder for å kontrollere at formen blir fylt helt opp. Selve støpingen utføres ved bruk av trykk.

7. Det ville være fint å prøve å jobbe en dag under jorden for å finne ut hva en typisk arbeidsdag innebærer.

Av sikkerhetsmessige årsaker er det begrenset tilgang til anleggsplasser. Hvis du ønsker å jobbe på en anleggsplass, kan du sende inn arbeidssøknaden din til oss. Når det gjelder noen infrastrukturoppgaver kan du få opplæring i jobben som lærling.

Et skift på en anleggsplass begynner med en oppdatering av situasjonen. Gravearbeid er ofte skiftarbeid, hvor du tar over fra der det forrige skiftet sluttet. På store anleggsplasser bruker spesialister, som borepersonell og sprengningsarbeidere, og hele skiftet jobber med å utføre sine egne oppgaver. Alle er imidlertid ansvarlige for ting som sikkerhet på stedet, ryddighet og å holde ting i orden samt å ta vare på utstyret de selv bruker.  For eksempel tar en borer seg av det daglige vedlikeholdet og mindre reparasjoner av jumboborerigger, enten alene eller sammen med en mekaniker. På små anleggsplasser, for eksempel, kan sprengningsarbeid ta halvparten av skiftet, og for resten av skiftet tar sprengningsarbeiderne seg av andre oppgaver som er nødvendige for fremdriften av arbeidet, som å installere strøm, ventilasjon og vann i det nye utgravde området. Elektriske arbeider utføres av en elektriker, akkurat som på alle andre anleggsplasser.

8. Jeg er interessert i om det er mulig å bygge et hjem under jorden, eller i utgangspunktet å leve under jorden, med alle fasiliteter som en person med en bil trenger? Er det noen gruver som er ferdigstilt og som er tilgjengelig for det formålet? Hvis det er noen som allerede inkluderer ferdige boliger, hvor kan jeg få mer informasjon om dem? Jeg mener ikke parkering, sport eller lignende fasiliteter. Takk!

Et underjordisk rom tilhører eieren av tomten eller eiendommen til den dybden det kan «utnyttes teknisk og økonomisk». Vi vet ikke om noen underjordiske fasiliteter som er omgjort til hjem. Om det er mulig å bygge et hjem helt underjordisk avhenger av tillatelser fra utøvende myndigheter som fatter beslutninger om områder er egnet for bolig.

9. Hvordan hensyntas miljø og bærekraft innenfor bergteknikk?

Underjordisk utgraving er alltid underlagt en miljøtillatelse, der myndighetsorganet kommenterer virkningene av prosjektet for det omgivende miljøet. Disse inkluderer merknader om støy, støv og vibrasjoner, for eksempel utslippsvann som pumpes ut av tunneler og tilhørende behandlingsmetoder. Avhengig av anleggsplassen, kan vi sirkulere nødvendig vann ved å bruke vårt eget renseanlegg, hvor vannet kan gjenbrukes. Knust stein fra tunnelen kan også gjenbrukes, for eksempel til veibygging.

Maskiner og utstyr som brukes i tunnelgraving er store og veier opptil 50 tonn. Maskiner og utstyr oppfyller minimum kravet til lovlig utslippskategori. Mange maskiner, for eksempel jumboborerigger, har elektrisk drift. I tillegg utstyrer vi maskinene våre så mye som mulig med partikkelfilter for ytterligere å redusere miljøbelastningen fra forbrenningsmotoren. Alle produktene som brukes til bergteknikk er CE-sertifiserte.

YIT har etablert en langsiktige klimamålsetting: halvering av CO2-utslippene som følge av konsernets egen virksomhet og YITs egenutviklede prosjekter innen 2030, og vi bruker 2019 som utgangspunkt; ved egenutviklede prosjekter søker vi å bygge anlegg som er karbonnøytrale; og vi starter å rapportere anleggsspesifikke CO2-indikatorer for egenutviklede prosjekter fra 2020 og fremover.